image(psc_iha.jpg,240,0,right, Hardoy og Schøne: Lønnsgap mellom
kvinner med og uten barn,CCCCCC)Det er et gjennomgående funn i eksisterende forskning på lønnsforskjeller at menn har høyere timelønn enn kvinner. Ulike forklaringsfaktorer er foreslått i forskningslitteraturen, inkludert kjønnsforskjeller med hensyn til omsorgsansvar for barn. I "Hvor mye betyr barn for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn?" utforsker Hardoy og Schøne ytterligere betydningen av barn for å forklare kjønnsforskjeller i timelønn i Norge.

Lønnsgap kan skyldes tap av yrkeserfaring
Resultatene fra deres analyser viser at barn betyr relativt mye for å forklare timelønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Barn forklarer nesten 40 prosent av forskjellen i timelønn mellom heltidsansatte kvinner i aldersgruppen 20-45 år.

Tar kvinner med barn igjen kvinner uten barn over tid? Reduseres lønnsgapet mellom kvinner med og uten barn i løpet av karrieren? Resultatene fra Hardoy og Schønes analyser antyder at dette er tilfelle. Når de korrigerer for at kvinner med barn har flere og lengre fravær fra arbeidsmarkedet i forbindelse med fødselspermisjon, finner de at den negative sammenhengen mellom barn og timelønn for kvinner reduseres markant. Dette resultatet kan tyde på at en stor del av lønnsgapet mellom kvinner med og uten barn skyldes reduksjon av personkapital, for eksempel tap av yrkeserfaring, i perioder utenfor arbeidsmarkedet.

image(tfs_2008_1.jpg,160,0,right, Nytt nummer,CCCCCC)Forbruk av spesialhelsetjenester. Ble det større likhet etter sykehusreformen?
Et av målene med sykehusreformen av 2002 var å skape større likhet i tilgangen til spesialisthelsetjenester. Sølve Mikal Nerland og Terje P. Hagen analyserer i sin artikkel ett aspekt ved likhet i tilgang, nemlig innbyggernes forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester. De antar at innbyggerne etterspør sykehustjenester på grunnlag av behov og betinget av forhold på tilbudssiden, det de kaller ikke-behovsrelaterte faktorer. 

Nerland og Hagen finner at blant annet primærlegedekning, ventetid og reiseavstand, har signifikante effekter på forbruket. Dette er forhold som bidrar til ulikhet. De finner videre at det er en viss ulikhet i forbruket gjennom hele analyseperioden. Staten har altså ikke oppnådd målet om større likhet i tilgangen etter sykehusreformen. Analysene gir imidlertid ikke entydige konklusjoner når det gjelder spørsmålet om det har skjedd økning i ulikheten etter reformen.

Styring, statistikk og subjektivitet. Utledning av et analytisk rammeverk
Svein Hammers artikkel kan leses på to forskjellige nivå: På overflaten er den strukturert som en bevegelse gjennom Michel Foucaults forfatterskap på 1970-tallet, og derfra videre inn mot den governmentality-litteraturen han ga inspirasjon til. Samtidig har denne nærlesingen et avgrenset fokus, rettet mot utsagn om statistikk som kunnskapsform og styringsteknikk. Ved hjelp av dette grepet søker Hammer å komme lengre enn til en allmenn drøfting av begrep som makt, kunnskap og subjektivitet. Det mer konkrete siktemålet er å komme i berøring med ulike måter å praktisere styring på; i artikkelen primært styringsdiskurser med «liberalistisk» forankring, men også kontrastert mot en «sosialdemokratisk» diskurs. Slik utledes ikke bare en teoretisk kommentar, men også det analytiske grunnlaget for et omfattende, empirisk forskningsprosjekt.

Underveis anvender Hammer begrep som styring, statistikk, valgfrihet, liberalisme og rasjonalitet; disse betraktes som praksiskategorier, som studeres i relasjon til konkrete teknikker, grep, strategier etc. Tekstens substans ligger slik sett i brytningene og koblingene mellom de nevnte begrepene - der formålet ikke er å utforske statistikken som fag, og heller ikke sosialdemokratiet eller liberalismen som ideologier, men snarere å drøfte forskjellige former for praktisert styring.

I dette nummeret av TfS kan du også lese Ole Bergs bokkronikk "Fra unionsoppløsning til "nasjonsoppbyggig": Modernisering vs. nasjonsoppbygging", om Francis Sejersteds Sosialdemokratiets tidsalder. Norge og Sverige i det 20. århundre (2005). Dessuten får du som alltid anmeldelser av aktuelle bøker på samfunnsforskningsfeltet.

image(arrow) TfS' nettsider
image(arrow) Les TfS 1/2008