image(Pizza_likelonn_panel.jpg,450,0,0, Akademikerleder Christl Kvam; Nettavisenredaktør Gunnar Stavrum og forskningsleder Erling Barth,CCCCCC)
Alle ønsker likelønn, men er det mulig? Mangler vi virkemidler eller er det virkemidlene det er noe galt med, spurte ordstyrer Ragnhild Steen Jensen innledningsvis.
Lønnsgap
Erling Barth er leder for forskningsgruppa sysselsetting og arbeidsmarked ved ISF, og medlem av Likelønnskommisjonen. Selv om vi ikke har likelønn i dag, var lønnsforskjeller større før i tiden, fortalte Barth. Frem til på midten av 80-tallet så man en sterk opphenting i kvinners lønnsnivå. De siste 20 årene har denne kurven flatet ut.
Det er ikke mellom menn og kvinner i samme stilling i samme virksomhet at lønnsgapet oppstår, forklarte han. Derimot er det slik at langs en vertikal akse innenfor samme yrke, er det gjerne menn som har de best betalte jobbene. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst i toppen av arbeidsmarkedet, slik Kjersti Misje Nilsen har funnet ut. Det er også slik at kvinnedominerte yrker er dårligere betalt enn mannsdominterte yrker. Menn og kvinner har også ofte ulike yrkespreferanser, og gjør forskjellige valg. Dessuten er lønnsdannelsen i offentlig og privat sektor forskjellig. Offentlig sektor er enekjøper av en del yrker, noe som gjør at lønningene er unndratt konkurranse.
Diskriminerende permisjonsordning
Gunnar Stavrum er ansvarlig redaktør i TV2 Nettavisen. - Hvorfor gjør kvinner det systematisk dårligere lønnsmessig innenfor alle yrkesgrupper, spurte Stavrum. - Og hva kan vi gjøre med dette? Stavrum mente man for det første må ha et lovverk som gjør det umulig å systematisk diskriminere kvinner. For det andre må man gjøre noe med de strukturelle forholdene. - Hele pappa- og mammapermordningen er grunnleggende kjønnsdiskriminerende, hevdet Stavrum. - En større andel av permisjonstiden bør øremerkes far, slik de gjør på Island.
- Min erfaring som arbeidsgiver i Nettavisen er at det også er systematiske forskjeller i menn og kvinners forhandlingsstrategier i forhold til lønn. Menn går i større grad enn kvinner etter titler og penger, og bytter oftere jobb på bakgrunn av lønn. Stavrum mente også at man må godta en relativt høy andel private tilbydere i omsorgssektoren, om man vil ha mer markedsmekanismer i lønnsdannelsen. - Ordninger som gir noen bedre lønn enn andre skaper lønnsutvikling.
Kjønnsforskjeller og valg
- Kvinners valg av fag blir valg av sektor blir valg av lønn, hevdet leder i Akademikerne, Christl Kvam. Kvinner med utdanning jobber i offentlig sektor, menn i privat. - Hvorfor velger kvinner som du gjør? Kvinner har en tendens til å gjøre verdibaserte valg. De vil gjøre noe meningsfylt, noe som betyr noe, og er ikke mest opptatt av å øke bunnlinja til Røkke. - I Norge bruker kvinner mer enn dobbelt så mye tid som menn på hjemmearbeid, og kvinner tar relativt større andel av omsorgsoppgaver og fødselspermisjoner, sa Kvam. Hun fortalte at Akademikerne har spilt inn til Likelønnskommisjonen om å legge seg opp mot den islandske modellen for foreldrepermisjon. - Det er i dag mer risikabelt å bli mor enn å bli far, hevdet Kvam.
- Hvordan gripe an likelønnsutfordringene? Her må man ta tak i arbeidstidsbestemmelser og permisjonsordninger. Dessuten må det satses på lokale lønnsforhandlinger, mente Kvam, og refererte til en fersk undersøkelse fra UiO som viser at kvinner får flere opprykk i lokale lønnsforhandlinger enn i sentrale. - Man er så enige om problemstillingene, men er så lite villige til å bryte opp og snu på virkemidlene, hevdet Kvam. Hun poengterte også at kvinner bør tenke smart rundt eget arbeidsmarked. - Jeg synes det er bra at kvinner tar verdibaserte valg, men det hadde vært fint om de så litt bredere på hva som har verdi.
Valg og rettferdighet
image(Pizza_likelonn_bojer.jpg,200,0,right, Hilde Bojer vil ha et engangsløft.,CCCCCC)Hilde Bojer er førsteamanuensis på Institutt for økonomi ved UiO. Hva er rettferdighet? Hva er valg, hva er muligheter? spurte Bojer. - Det er betydelige forskjeller i de muligheter vi har å velge mellom. Menn kan bli foreldre uten å bli gravide, uten å amme og uten helsefarene knyttet til det å få barn, sa Bojer.
Hun var også opptatt av forskjellene i menns og kvinners valg av utdanning og yrke. - Hvis vi antar at både kvinner og menn ønsker seg interessante jobber med god lønn, hvorfor er det da slik at det som kvinner synes er interessant skal lønnes lavere enn det menn synes er interessant? Hva skyldes så lønnsforskjellene? Her er arbeidsdelingen i familien og den lave vurderingen av typiske kvinneyrker sentrale, hevdet Bojer. Hun avsluttet med at hun egentlig ikke var sikker på om alle ønsker lik lønn mellom kvinner og menn.
Konfliktfylt
Debatten som fulgte viste også at selv om det kanskje er bred enighet om lik lønn mellom kvinner og menn, er det knyttet til dels sterke konflikter til bruk av ulike virkemidler. Blant annet ble det pekt på at de forhandlingssystemer som kan bidra til høyere lønn for kvinner, samtidig kan bidra til større lønnsforskjeller i samfunnet generelt
Hør innleggene her
image(arrow) Erling Barth
image(arrow) Gunnar Stavrum
image(arrow) Christl Kvam
image(arrow) Hilde Bojer
Les mer
image(arrow) Forskning på sysselsetting og arbeidsvilkår
image(arrow) Forskning på kjønn og samfunn
image(arrow) Likelønnskommisjonens nettsider