- Hvordan fungerer idrettslag og treningssentre som sosiale møteplasser?
- Er det ulike former for motivasjon mellom de som trener på de to arenaene?
- Er det ulike former for motivasjon mellom kvinner og menn?
- Generer treningssentre sosial ulikhet?
- Hvordan påvirker sosialisering og tilgang på treningsfasiliteter eldre menneskers livsstil?
Mens artiklene gir et innblikk i hvordan vi er fysisk aktive i dag, legger det teoretiske perspektivet til rette for forklaringer på hvorfor vi er fysisk aktive på denne måten.
image(disputas_alu.jpg,200,0,right, Anne-Lene Bakken Ulseth har
studert hvordan idrettslag og
treningssentre fungerer som
arenaer for sosial integrasjon.,cccccc)Samspill. Måtene vi er fysisk aktive på tar form i et samspill mellom det strukturelle og det individuelle. På det strukturelle nivået finnes muligheter for å være fysisk aktiv, både ved tilrettelegging av treningstilbud og politiske prioriteringer, og gjennom normene om hvordan en bør være aktiv. På individnivået er sosialisering og erfaring, samt forskjeller i fritid, økonomi og kunnskap med på å sette rammer rundt vår handlingsfrihet. Ulseth diskuterer også hvorfor individer har ulike ønsker og oppfatninger knyttet til fysisk aktivitet, og hvorfor de opplever å stå overfor forskjellige muligheter i denne sammenhengen.
Ny teknologi muliggjør en inaktiv hverdag i det moderne norske samfunnet. Dette fører til at et mye større ansvar settes på hver enkelt av oss. Vi må selv sørge for å være aktive nok, og for å være aktive på riktig måte. – Dette slår ulikt ut sosialt, det å være fysisk aktiv er en ressurs som er skjevt fordelt i befolkningen, sier Ulseth.
Sosial bakgrunn viktigst. Kvinner og menn, ulike aldersgrupper og forskjellige sosiale klasser står overfor ulike mulighetsstrukturer for fysisk aktivitet. – Det jeg har ønsket å vise er at også i en tid der det er vanlig å legge vekt på svekkede tradisjoner og økt individuell valgfrihet, ser det ut til at den enkeltes sosiale bakgrunn har stor betydning for hvilke muligheter en har for å være fysisk aktiv, forklarer doktoranden.
Ulseth forsvarte avhandlingen sin på SV-fakultetet ved Universietet i Oslo 18. januar. Dagen før disputasen gav forskeren en prøveforelesning, der hun drøftet muligheter og begrensninger i kroppssosiologien i sammenlignende analyser av aktiviteter i treningssentre og idrettsklubber.
Ny viten. - Avhandlingen er et vesentlig bidrag til vår viten om idretten i Norge og det moderne samfunn generelt, hevdet førsteopponent Bjarne Ibsen, senterleder og lektor ved Center for forskning i idræt, sundhed og civilsamfund ved Syddansk Universitet.
Skisserer nye forskningsspørsmål. - God forskning skal generere nye spørsmål, og det gjør denne avhandlingen, konkluderte Bjarne Ibsen. Andreopponent Sigmund Loland, professor og rektor ved Norges Idrettshøgskole, sa seg enig i dette, og mente et mulig nytt forskningsprosjekt kunne være å ta for seg hva som karakteriserer de som ikke er aktive.
Last ned mp3 fra disputasen
image(arrow) Hør Bjarne Ibsen og Anne-Lene Bakken Ulseth her [mp3]
Les mer
image(arrow) Les mer om Anne-Lene Bakken Ulseth
image(arrow) Les mer om forskningsgruppen Sivilsamfunn i endring