Sivilsamfunnet omfatter sammenslutninger mellom stat, marked og familie
Forskningen om sivilsamfunnet har i inneværende periode som hovedmål å:
• Øke forståelsen for det sivile feltet, i kontrast til ’stat’ og ’marked’.
• Undersøke hvordan sivile arbeids-, eier- og organisasjonsformer endres.
• Bidra til et bredere tilfang av data om av sivilsamfunnets omfang.
Sivile sammenslutninger – foreninger, stiftelser, samvirke- og selvhjelpsorganisasjoner – dannes for å realisere kollektive mål. De skaper ikke fortjeneste for private eiere og de har en viss autonomi i forhold til eksterne aktører. Tradisjonelt har legitimiteten til sivile fellesskap vært basert på at de gir trening i politisk/demokratisk deltakelse, styrker sosiale bånd, formidler lokalt engasjement, og fungerer uavhengig av stat og marked. Mye tyder på at disse egenskapene kommer under press. Vi vil nærme oss disse endringsprosessene fra flere sider:
Integrasjon og sosial kapital: Sivilsamfunnet har betydning for demokratiet gjennom sin evne til å skape engasjement, identitet og sosiale nettverk. Et viktig spørsmål er om pågående moderniseringsprosesser svekker tillit og løsner båndene mellom individ og sammenslutninger, eller om nye former for tilhørighet avløser de gamle. Et annet sentralt spørsmål er hvilke virkninger offentlig forvaltningspraksis kan få på vedlikehold av tillit og sosial kapital.
Felleskultur eller etniske særtrekk: Sosial tilhørighet har gjerne vært tolket ut fra felles kultur, demokratisk organisering, og norsk identitet som grunnpremiss. Organisering av kulturelle og etniske minoriteter bryter dette mønsteret, og reiser nye empiriske og normative spørsmål: Hvilke former for integrasjon tilbyr andre etniske grupper? I hvilken grad er etniske grupper organisert ut fra demokratiske prinsipper? I hvilken grad vil norske myndigheter godta mangfoldet av styringsformer som det multikulturelle samfunn byr på?
Faglighet og frivillighet: I sivilsamfunnet får ’folkelige’ meningshorisonter ofte konkurranse fra faglig begrunnede argumenter og det oppstår spenninger mellom ’medlemsvilje’ og ’fagvilje’. Fagkunnskap har en annen legitimitet enn det numeriske demokratiet. Vi ønsker å undersøke hvordan økt fagkunnskap påvirker sivile sammenslutningers virkemåter.
Ønsker du å få tilsendt e-post med nyheter og informasjon om arrangementer knyttet til forskningsgruppen, meld deg på vår nyhetstjeneste.
Forskningsleder: Bernard Enjolras, PhD økonomi/sosiologi
e-post: bernard.enjolras@samfunnsforskning.no
Tlf: 23 08 61 24
Nyhetsbrev
Sivilsamfunnet 2005:1 [April 2005]
Sivilsamfunnet 2003:2 [november 2003]
Sivilsamfunnet 2003:1 [mars 2003]