image(johannes_disp2,200,0,right,Johannes Bergh svarer på tiltale,cccccc)Fredag 28. februar forsvarte Johannes Bergh sin avhandling "Gender Attitudes, New Politics, and Modernization – Four Studies of Continuity and Change in Modern Democracies".

Bedømmelseskomitéen bestående av professor Lise Togeby, Aarhus Universitet,  professor Anders Todal Jenssen, NTNU og professor Oddbjørn Knutsen, Unversitetet i Oslo, berømmet doktorandens arbeid generelt og hans metodiske kompetanse spesielt. Bergh fikk også ros for å rette kritisk søkelys mot etablerte sannheter. Men, som førsteoppontent Togeby påpekte, det skal det være kritikken som står i sentrum på en skikkelig disputas.

"Gammel" kjønnsforskning?
Togeby etterlyste blant annet bruk av nyere skandinavisk kjønnsforskningslitteratur. Bergh forsvarte seg med at valg av teori og teoretikere hadde sammenheng med hvilke land han ønsket å få artiklene publisert i, for eksempel USA.  Videre mente hun enkelte av spørsmålene som blir stilt i analysene var av merket "gammel" kjønnsforskning, altså spørsmål som ikke er like relevante i dag som for 20-30 år siden. Til denne innvending svarte Bergh at spørsmålene nok kan synes passé i Skandinavia, men være relevante for flere av de landene han i undersøkelsen sammenlikner med Norge.

Hvordan måle saksstemmegivning?
Todal Jenssen argumenterte for at begrepet saksstemmegivning operasjonaliseres på en utilfredsstillende måte i analysen. Bergh svarte at svakhetene med målet oppveies av at analysen skjer på et aggregert nivå, og at det finnes presedens i forskningslitteraturen for denne typen mål.

Om avhandlingen: ny politikk og modernisering
Utgangspunktet for avhandlingen er to forskningstradisjoner som går under navnene ”ny politikk” og ”moderniseringsteori”. Begge forskningstradisjonene tar for seg endringer og utvikling i moderne demokratier på mange områder. Forskjellen er at "ny politikk" fremhever verdier som en sentral forklaringsfaktor, mens moderniseringsteori legger vekt på sosial struktur. Berghs utgangspunkt er hva disse arbeidene har å si om kjønn og kjønnsrelasjoner i den politiske arena. Bedømmelseskomiteen mente forøvrig at Bergh i sine arbeider kanskje overdrev forskjellen på de to teoriene.


image(johannes_disp1,450,0,0,Anders Todal Jenssen; Oddbjørn Knutsen; Johannes Bergh;  Ottar Hellevik og Lise Togeby,cccccc)

Avhandlingen består av fire artikler som empirisk tester forhold som er problematiske eller uavklarte i den etablerte litteraturen:

Class Voting and Issue Voting – A Trend-Analysis of Four Democracies
Enkeltsaker blir viktigere for folks stemmegivning og fortrenger betydningen av sosial klassetilhørighet over tid.
Den første artikkelen tar for seg et generelt og overordnet spørsmål i ny politikk og moderniseringsteori. Den undersøker om ”klassestemmegivning”, altså sammenhengen mellom velgeres klassetilhørighet og deres stemmegivning, går ned over tid. Videre testes en hypotese om at saksstemmegivning – betydningen av enkeltsaker for folks stemmegivning, øker i takt med nedgangen i klassestemmegivning. Analysen av data fra Canada, Nederland, Norge og USA viser at begge disse trendene er reelle. Det skjer altså en nedgang i klassestemmegivning og en økning i saksstemmegivning over tid. En kausalanalyse viser at det er den økte saksstemmegivningen som bidrar til nedgangen i klassestemmegivningen, og ikke motsatt.

Gender Attitudes and Modernization Processes
Holdinger til likestilling er i hovedsak preget av ens bakgrunn og erfaring med likestilling og kjønnsroller. Verdier og verdiendringer er mindre viktige.
Den andre artikkelen i avhandlingen er et forsøk på å finne generelle forklaringer på variasjon i holdninger til likestilling. Utgangspunktet er to tildels motstridende oppfatninger innen moderniseringsteori, hvorav den ene legger vekt på strukturelle forhold og personige erfaringer, mens den andre legger vekt på verdiendringer i moderne samfunn. Den ”strukturelle forklaringen” og ”verdiforklaringen” testes ved hjelp av data fra en stor gruppe med land. De materielle faktorene som er en del av analysen har alltid større forklaringskraft. En hypotese om at verdier er viktigere i land med høyt utviklingsnivå, enten økonomisk eller på likestillingsområdet, finner støtte. Begge forklaringstypene; materielle faktorer og verdier, får økt forklaringskraft med høyere utviklingsnivå.

Explaining the Gender Gap – A Cross-National Analysis of Gender Differences in Voting
Kjønnsforskjeller i stemmegivning kan forklares av forskjeller i sosioøkonomisk status mellom kjønnene, og av forskjeller i ”feministisk bevissthet”.
Den tredje artikkelen handler om kjønnsforskjeller i stemmegivning. Utgangspunktet for artikkelen er en internasjonal trend de siste 10-20 år, hvor kvinner har en sterkere tilbøyelighet til å stemme på politiske partier på venstresiden enn menn, mens menn er overrepresentert på den politiske høyresiden. Ved å kombinere flere forklaringer fra den akademiske litteraturen på området, lager Bergh en modell som kan forklare "kjønnsgapet" i flere land hvor dette fenomenet eksisterer. Modellen testes i tre land: Norge, USA og Nederland. Forskjeller mellom kvinner og menn i sosioøkonomisk status, målt som personlig inntekt, er en gjennomgående forklaring på kjønnsforskjeller i stemmegivning. Et annet sentralt funn er betydningen av "feministisk bevissthet". En stor del av kjønnsgapet kan forklares av menns og kvinners ulike grad av "feministisk bevissthet", noe som i liten grad har vært vektlagt i den omfattende statsvitenskapelige forskningen på dette området tidligere.

Public Opinion and Representation of Women in National Legislatures: An Analysis of Cause and Effect
Holdninger til kvinnelige politikere kan påvirke i hvilken grad kvinner blir valgt til politiske posisjoner, men effekten kan også gå i motsatt retning. Et lands valgordning er avgjørende for om effekten går i den ene eller andre retningen.
Den siste artikkelen tar for seg representasjon av kvinner i parlamentene i ni land. Den etablerte forskningen som søker å forklare variasjon i representasjon av kvinner over tid og mellom land legger ofte vekt på den offentlige opinionens holdinger til likestilling og til kvinnelige politikere. Slike holdninger blant velgere og i opinionen generelt har en nær sammenheng med faktisk representasjon av kvinner, og ifølge litteraturen er det folks holdinger som påvirker representasjonen. Bergh tester om sammenhengen ikke kan gå i motsatt retning: faktisk representasjon av kvinner fører til mer liberale holdninger til kvinner som ledende politikere. Resultatene viser at i land med en valgordning basert på flertallsvalg i enmannskretser er det holdninger som påvirker reell representasjon. I land hvor man har flermannskretser går påvirkningen i motsatt retning. Kvinner blir valgt og representert i politiske organer, og det bidrar til at folk får mer liberale holdninger til kvinner i slike posisjoner.

Avhandlingen er planlagt utgitt som bok i ISFs Thesis-serie høsten 2008.

image(arrow) Les mer om Johannes Bergh
image(arrow) Les mer om kjønnsforskning ved ISF
image(arrow) Les mer om forskning på Politikk, opinion og makt ved ISF